Det siste tilskuddet til hagen er pergolaen, som vi bygde for noen år siden. Uteplassen vokste frem for ca. 10 år siden da vi virkelig trengte skygge. Pergolaen kom derfor på et senere stadium og gjorde alt så mye bedre. Gulv og vegger var der allerede; det var bare taket som manglet. Det ble et kjempefint rom i hagen!
Det hele begynte med at vi for ca. 10 år siden byttet taket på huset vårt. Vi var heldige med været – det var 25 grader og opphold de ukene vi holdt på. Ikke sjelden søkte vi tilflukt i skyggen når vi trengte en pause, og det var alltid her vi havnet. Da var det bare et bed og en plen her, men der og da bestemte vi oss for å anlegge en uteplass her.
For å bryte med vår kvadratiske tomt og få den til å virke større, valgte vi å legge belegningsstein i en sirkel. Det var et morsomt prosjekt, og noen arbeidsdager senere stod den ferdig. Steinen vi valgte, var en betongstein som likner den vi har rundt huset. Den understreker også på en fin måte den fugefargen vi har på teglsteinshuset vårt. Jeg har virkelig tatt utgangspunkt i de fargene og materialene vi har på huset vårt. Det gir harmoni, samtidig som kontraster skapes!
Jeg anla et blomsterbed rundt uteplassen som skapte vegger av grønt, og fornemmelsen av et rom i hagen begynte å ta form. Etter et par somre innså vi at skyggen ikke var tilstrekkelig, da trær som hadde gitt skygge på uteplassen, ble hogget ned og beskåret. Vi fikk stort behov for et skyggende tak igjen. Dermed ble tanken om å bygge en pergola født.
Jeg fikk tidlig et klart bilde av hvordan den burde se ut – noe som fulgte meg fra starten av, var at jeg ville den skulle være svartbeiset. Taket på boligen vår er svart, og jeg ville hente opp denne fargen i hagen. At valget falt på beis, var også bevisst, for jeg vet hvor lat jeg er! Med beis er ikke kravet til skraping og forbehandling like stort som om vi hadde valgt en heldekkende farge. Beisen suges inn i treet, mens «vanlig» maling legger seg om et heldekkende lag på overflaten. Det må beises hvert tredje til femte år avhengig av om det er liggende eller stående stolper, men jeg er så fornøyd med valget av farge at jeg ikke ser noe problem med det.
Senere har jeg plantet klatreplanter ved hver stolpe. Klatreplantene gjør at jeg knytter sammen mine grønne vegger og pergolaen enda mer. Jeg har valgt å plante klatreplanten villvin. Den vokser raskt og vil i løpet av et par år danne et fint grønt tak over oss. Den får også en fantastisk fin høstfarge som jeg ser frem til hvert år. Noe jeg var nøye med da jeg valgte klatreplanter, var at de ikke skulle ha små sugekopper. Eføy har for eksempel små sugekopper på sine slyngstilker, noe som gjør at de kan vokse på en vegg uten klatrestøtte. Ulempen med det er at veksten og de små sugekoppene kan ødelegge underlaget. Det blir også vanskelig om man som jeg skal fornye beisen med jevne mellomrom. Da kan jeg lettere flytte på rankene uten at jeg må slite og dra i dem.
Med pergolaen og uteplassen har vi fått oppfylt kravet vi hadde til hagen om at vi ville ha et skyggefullt sted der vi kunne oppholde oss og spise middag. Her får vi lett plass til 10 personer hvis vi trenger oss litt sammen. Jeg kan love at vi har tilbrakt mange varme sommerkvelder her, og jeg håper det blir mange, mange fler!
Legg igjen en kommentar