For litt mer enn et år siden stod et helt eget sjørøverhus øverst på
ønskelisten til sønnen vår Ebbe. Det skal helst ligge i ett tre. Helt øverst
har man jo utsikt!
– Hvordan løser vi dette, mamma? spurte Ebbe.
Svaret var litt famlende, siden vi bor på det som sikkert er den tomten på den svenske vestkysten som har færrest trær. Men etter å ha tenkt litt på disse ordene, så kom jeg på at vi så klart skal bygge et hus, og jeg hadde helt klart for meg hvordan det skulle stå.

På den (den gang) mest utrivelige plassen på tomten, der det har ligget kompost i flere år og bak en busklomme, der skulle huset stå. Som sagt så gjort, jeg begynte å rydde i gamle kompostrester, buskas og andre ting som har fått vokse vilt der i noen år, og mannen begynte å snekre. Det stod så klart i tide til Ebbes bursdag. Et skikkelig sjørøverhus med en balkong og markjordbær utenfor døra.

Balkongen ble løsningen på bekymringen med at man skulle ha utsikt. Perfekt sted for sjørøverflagg!


(Ja, parasollen har sett sine beste dager…! Men det byr jeg på!)

Her kan jeg love dere at man lekt i mange timer og drukket mange glass saft. Jeg liker at plassen vi la huset på blir utnyttet, for det var en ubrukt kvadratmeter av tomten som nå har blitt Ebbes helt eget «rom» ute i hagen.
Legg igjen en kommentar