På denne tiden av året synes jeg det er vanskelig å finne ut hva slags krans jeg skal henge på døren. Som oftest har jeg gått lei av det jeg lagde til jul, men det føles litt for tidlig å lage noe veldig våraktig, for ikke å si påskeaktig!
En søndag for et par uker siden klødde kreativiteten i fingrene, og jeg gikk ut i drivhuset, tente noen lys og lyttet til litt god musikk. Der og da ble jeg både litt lei meg og oppgitt da jeg innså at jeg i løpet av høsten ikke hadde rukket å gjøre det vinterlig og koselig der ute. I stedet har drivhuset vært et lager der alt har stått på hodet siden vi pusset opp hagestuen i høst. Men jeg ryddet opp så godt jeg kunne og begynte så med det jeg hadde planlagt.
Jeg hadde med meg noen tulipaner fra kjøkkenet og gikk innom hagestuen for å klippe litt på oliventrærne og eføyen jeg har til vinteroppbevaring der. Kransstamme hadde jeg fra før, og den plukket jeg frem sammen med litt jutehyssing.
Deretter satte jeg i gang med å bunte sammen materialet til en liten avlang bukett, som jeg surret hardt både med ståltråd og fint snøre. Deretter bant jeg buketten rett på kransen.
Men i stedet for å havne på ytterdøren, følte jeg at drivhuset trengte en piff for å dekke alt rotet, så jeg lagde en krans til og lot begge pryde dørene til drivhuset.
Og vips, så føltes allting så mye lettere – tenk hva litt vinterluft, noen tente lys og noen (nesten visne) tulipaner kan gjøre for sjelen og for drivhuset!
Legg igjen en kommentar