Top

Hannas innredning

inne og ute

Mislykkede prosjekter

Alt går virkelig ikke som en dans på roser i hagen! Til tross for mye arbeid og stell kan man mislykkes, og i dag tenkte jeg vi skulle fokusere på det jeg har mislykkes med. Det blir en god påminnelse til meg selv om hva jeg skal tenke på til neste år! Det er det fine med hage – som oftest får man en ny sjanse.

Den største skuffelsen i år er alle georginene mine. Dere vet, når man sitter der i mørkeste februar og bestiller allverdens knoller på nettet og ser for seg et georginehav som aldri tar slutt. Jeg kan konstatere at det ikke ble noe georginehav i år. I stedet har jeg fått svært få blomster på skrantende planter, men heldigvis vet jeg hvorfor. Det har helt tydelig vært en mangel på gjødsel og fremfor alt vann. Hagen har vært så tørr i år, og jeg har prioritert å vanne det som er spiselig. Til neste år vil jeg forberede bedene bedre med gjødsel og sørge for å vanne på en smartere måte. Her i bedet under epletreet vil jeg legge en type vanningssystem som vanner på riktig sted, slik at jeg mest mulig effektivt får økonomisert med vannet. Som sagt, jeg får en ny sjanse til neste år.

Noe som heller ikke ble som jeg hadde tenkt meg, er enkelte av sinniaene mine. De er kjøpt inn som vakker aprikos, men ble slettes ikke aprikosfarget! I stedet har de blomstret (svært kraftig) med en sterk kirsebærrød farge. Nei, det ble ikke akkurat som jeg hadde tenkt meg mot mitt vinrøde drivhus. Men som sagt, jeg får en ny sjanse til neste år.

Og så har vi denne eukalyptusen … Jeg tror jeg satte ned 20–30 frø tidlig i vår, og av dem var det tre som spirte. Jeg har passet disse små plantene med stor ømhet, de har fått stå i drivhuset hele sesongen, fått jevnlig med vann og gjødsel, og likevel har veksten uteblitt. Eller vel, litt har de jo vokst, men ikke så mye som jeg skulle ønske, for å si det sånn. Kanskje det er en minivariant jeg har fått tak i? De har i alle fall gitt meg en god latter mang en gang denne sommeren når jeg har tenkt på hvor mye stell de har fått. Som sagt, jeg får gi dem en ny sjanse til neste år.

Når det er sagt, så er det faktisk bra å se litt på det man har mislykkes med iblant – for å lære av det til neste år. Ikke for å bli mismodig, men for å se det som nyttig lærdom. Alle mislykkes, også jeg og du, og det kommer vi til å gjøre mange ganger fremover!

En nydelig kombinasjon i blomsterbedet

I år har jeg virkelig mislykkes i hagen! Det er mye som absolutt ikke er blitt som jeg hadde tenkt. Tørken har vært en viktig årsak. Georginer som knapt har vokst i det hele tatt, og ettårige sommerblomster som har en helt annen farge enn jeg hadde planlagt. Men jeg depper ikke for det – i stedet setter jeg pris på de kombinasjonene og bedene som ble som jeg hadde tenkt. I dag vil jeg invitere deg på en godbit fra hagen min.

Jeg holder jo på med mitt store staudebed rundt garasjen som jeg har skrevet om en gang før. Jeg vil at den skal blomstre og holde seg levende så lenge som mulig i sesongen. Her har jeg kunnet by på en vekst uten like siden tidlig i mai.

Men nå vil jeg virkelig påstå at den er på sitt aller, aller vakreste! Jeg liker så godt denne kombinasjonen av stauder og busker i ulike høyder. Blodtoppen (Sanguisorba officinalis) som så vakkert svever over de andre vekstene; gråkuletistel (Echinops bannaticus), som plukker opp den grå fargen på fasaden bak. Midt blant alt dette har jeg plantet en bitteliten parykkbusk (Cotinus coggygria «Royal purple»), som jeg håper vil vokse seg stor og fin i løpet av få år. Den plukker så fint opp fargen på blodtoppen og også fargen på mitt røde drivhus, som står rett foran dette bedet.

Akkurat nå velger jeg å se det som er vakkert og fokusere på det som ble bra, i stedet for å deppe over det som kanskje ikke ble slik jeg hadde tenkt meg.

Skadedyr – slik unngår du uvelkomment besøk!

Vi får nok alle besøk av sånne små ubudne gjester innimellom – skadedyr. De melder seg som et brev i postkassen og kan komme på enkelte planter i løpet av en natt. Jeg har noen knep jeg pleier å bruke, både forebyggende og når de har fått festet seg. I dag får du mine tips til hvordan du unngår skadedyr på plantene dine.

Hvis vi går grundig til verks med det vi kan gjøre for å forebygge slike angrep, er det to ting jeg ikke kan understreke nok – ventilasjon og jevn vanning!

Har du planter i en hagestue eller et drivhus og ofte blir plaget med skadedyr, kan jeg love deg at du har slurvet med noe av dette. Som oftest er det ventilasjonen, at luften blir for varm og for stillestående, som er den største synderen. Dette i kombinasjon med at du kanskje ikke holder en tilstrekkelig jevn vanning, gjør plantene mer mottakelige for angrep.

Hvis du har en plante som er sterk, og som får vann jevnlig, blir den mer motstandsdyktig. En plante som får ujevn vanning og henger med hodet nå og da, blir svakere over tid da den kontinuerlig må legge krefter i å «komme tilbake» når den får vann igjen. Det er sånne planter skadedyrene går på først.

Det kan være vanskelig å holde optimal temperatur eller jevn vanning. Men prøv å finne rutiner som alltid å åpne skyvepartiene om morgenen og sjekke vanning en gang om dagen. Hvis du i likhet med meg har problemer med det, så sørg for å skaffe deg hjelpemidler. Automatisk vanning eller ekstra ventilasjon. Det finnes utstyr som forenkler jobben, og det gir resultater!

Ulike rom i hagen min: kjøkkenhagen

Nå er tiden kommet til å se nærmere på kjøkkenhagen, og jeg kan nok si at det er det stedet i hagen jeg er mest glad i.  Her gror det av frodige vekster. Innimellom mislykkes jeg, men jeg får tross alt en ny sjanse til neste år. Da jeg planla denne delen av hagen, hadde jeg et par stikkord: Lettstelt og frodig.

Allerede da jeg begynte å tenke på kjøkkenhage, visste jeg at jeg ville dyrke i høye plantekasser. Jeg visste også at jeg trengte et sted for planting og oppbevaring av krukker og potter. Jeg ville ha bær, samtidig som jeg ville ha god plass til ettårige grønnsaker og blomster.

Jeg valgte å starte med pallekarmer for å få det så lettstelt som mulig. Pallekarmene ble satt rundt plommetreet jeg plantet noen år tidligere. Jeg vendte og vred på hver eneste pallekarm mange ganger og valgte en litt utradisjonell, ikke helt symmetrisk plassering. For meg var det viktigste å få plass til så mange pallekarmer som mulig.

For at alt ikke skulle virke strengt og på rekke og rad, hadde jeg noen åpne bed innimellom pallekarmene. De fantastiske rabarbraene mine vokser seg store under plommetreet og bidrar med en frodig og litt mer åpen atmosfære.

Bak drivhusets ene langside bygde jeg et plantebord for å ha et sted å oppbevare potter og arbeide med plantene. Plantebordet brukes mest til planter om våren, mens det nå i sommermånedene fungerer som et avlastningsbord for potter med ulike krydder og annet smått og godt.

Å kjenne på frodigheten er viktig, så derfor har jeg latt planter få vokse fritt enkelte steder. En slik plante er en minikiwi, som jeg kjøpte for mange år siden. Den har fått kle drivhuset med grønnsvær og gjør at overgangen mellom kjøkkenhagen og drivhuset ikke blir så stor.

Kjøkkenhagen går langs og bak drivhuset, og i enden av kjøkkenhagen har jeg et stort bed under epletreet. Denne fyller jeg tidlig på sommeren med ulike typer sommerblomster og georginer. Her vokser alt som er en nytelse for øyet, alle blomstene. Her elsker jeg å gå rundt og plukke buketter senere i sommer, mens det som er spiselig, står frodig i pallekarmene.

En kjøkkenhage kan være så mye mer enn bare en firkantet plass i hagen, den kan være som et eget rom i hagen eller noe enda bedre. I mitt tilfelle vil jeg si at kjøkkenhagen binder sammen drivhuset med resten av hagen.

Automatisk solcellevanning til krukker

Den lille krukkehagen jeg har på baksiden av hagestuen står i stekende sol fra tidlig morgen til sent på kveld. Det krever at jeg er flittig med vannkannen, og som oftest er ikke det noe problem. Vanligvis liker jeg den lille stunden jeg har på kveldene med vannkannen klar til aksjon. Men jeg må villig innrømme at jeg gjerne hadde droppet en kveld eller to innimellom. Eller fler. Derfor bestemte jeg meg for å prøve et solcelledrevet vanningssystem, og jeg kan vel rett og slett si at det falt jeg pladask for!

En kveld i forrige uke begynte jeg å montere mitt solcelledrevne vanningssystem, Aqua Bloom, fra Gardena. Jeg pakket opp slanger, små koblinger, en liten pumpe og tidsuret som skal sette alt i gang. Til sammen fulgte det med 20 dryppmunnstykker, og jeg hadde ca. 15 krukker jeg ønsket å få vannet med dette systemet.

Det var veldig enkelt og fleksibelt, og en time senere var jeg klar. I nesten alle krukkene satte jeg et vanningsmunnstykke, bortsett fra i de største krukkene, hvor jeg satte to. Vannmengden kan ikke stilles inn på disse dryppmunnstykkene uten at de drypper like mye alle sammen, så derfor må jeg styre hvor mye vann hver krukke skal få med antall munnstykker.

Foruten selve vanningssystemet måtte jeg også anskaffe meg en tønne å fylle vann i. Tanken er at jeg skal ha en litt større tønne fremover som jeg kan koble til nedløpsrørene fra huset, og på den måten kunne bruke regnvannet til vanning. Tønnen kan være så stor eller liten du vil, men jo større tønne, desto mindre tilsyn er nødvendig.

Systemet kan du stille inn etter hvor ofte du vil det skal vannes, fra hver dag til én gang i uken. Etter å ha hatt den i bruk en uke, er jeg faktisk veldig fornøyd med investeringen min. Det gjør alt mye enklere, og fremfor alt merker jeg at plantene har det bedre når de får jevnere vanning. Jeg må nok innrømme at jeg har brukt vannkannen litt for sporadisk. Vinn-vinn både for meg og plantene, altså!

Du finner vanningssystemet her: Aqua Bloom