DIY - Do It Yourself-arkiv - Hannas innredning

Svakheter, styrker og spesielle juletrær

14 november, 2019

Du vet når folk iblant spør deg hva din dårligste egenskap er? Hva svakheten din er? Det er et spørsmål som dukker opp iblant, særlig når man er en kreativ sjel som jeg. Hvis vi holder oss på det kreative planet, så har nok min største svakhet vært at jeg har vanskelig for å si: «Dette trenger jeg for at det skal bli best mulig». Og det er kanskje litt merkelig for en blomsterdekoratør, interiørkonsulent og inspiratør?

For jeg har alltid vært i mitt ess når jeg har fått en masse materialer eller ting slengt i fanget og noen har sagt: «Lag noe fint av dette». Da har jeg alltid levert. Uansett hva jeg har hatt foran meg, har sluttresultatet nesten alltid blitt bra. Og det er dette jeg bestandig har syntes har vært en av mine svakheter. Til nå. Nå innser jeg at det jo faktisk er en av mine styrker. Det som gjør meg virkelig god på jobben min, og som gjør meg troverdig som inspiratør.

For det er ikke vanskelig å være god og flink til noe når det florerer av tilbud og ting å jobbe med. Det er tvert imot når det er få tilbud, at det er vanskelig å være god. Min styrke altså.

Hvis jeg skal gi et eksempel, kan vi ta disse grantrærne. De ble en klikkmagnet på min Instagram-side. Alle syntes de var så fine og originale, særlig den av lerkekongler og sølvgran. Den jeg laget av de siste restene av greiner og ris. Tenk at det ble til en så fin gran!

Så man kan vel si at det er materialer som inspirerer meg, ikke trender eller tanker om at ting skal se ut på en bestemt måte. Det har jeg sett på som en svakhet i mange, mange år. Men kanskje fordi jeg har blitt eldre og mer moden, ser jeg det nå som min store kreative styrke. Uansett er jeg takknemlig!

Nå tjuvstarter jeg adventskosen!

11 november, 2019

Nå er tiden med gresskar og høstløv forbi hos meg – for nå har nemlig startskuddet for pynting til jul gått. På denne tiden sørger jeg for å ha massevis av mose, grener, kongler og svibler hjemme, for nå går det fort mot jul! Er ikke dette kanskje vinterens fineste tid?

For tiden tilbringer jeg gjerne sene kvelder og kalde dager i drivhuset – det er så fint! Det forvandles til et skikkelig juleverksted hvor jeg lager dørkranser, mosehjerter, morsomme små juletrær og annet jeg måtte trenge.

Det første jeg laget i juleverkstedet i år, var noe enkelt – nemlig disse små søtingene. Hva skal vi kalle dem? Moseballtrær? Ja, det får det bli. Eller har du et bedre forslag? De er en enkel måte å løfte et bord på, uten å måtte bruke så mange eller dyre ting.

Så hvordan lager man en moseball?

Jo, først laget jeg selve moseballen. Det er bare å forme en klump mose til en ball, og så surre tynn ståltråd rundt den. Så presser du en pinne inn i moseballen, som du deretter presser ned i en krukke. Krukken kan du ha fylt med jord eller en oasisbit på forhånd, det velger du selv. Til slutt er det bare å pynte med mose eller noe annet fint.

Enkelt og stilig, og du kan variere og pynte akkurat som du vil!

Ville og annerledes fredagsbuketter!

10 oktober, 2019

Og så var nesten nok en arbeidsuke over. Snart er det fredag igjen, og dere er sikkert mange med meg som vil ha en fin bukett stående på bordet til helgen. Noen av oss er så heldige å ha blomster å hente inn fra hagen fortsatt, men snart er også den tiden over. Da tar vi gjerne turen til blomsterbutikken og frotser i herlige farger, dufter og nydelige snittblomster.

Jeg har gitt meg selv en utfordring denne vinteren – og det er å ikke stikke innom blomsterbutikken med én gang, men la hagen og naturen få stå for fredagsbuketten fremover. Også i vinter.

For hvor klimasmarte er vi, når vi på så mange andre områder kildesorterer, tenker miljøvennlig, men likevel går til blomsterbutikken og kjøper snittblomster som dyrkes på andre siden av jordkloden? Snittblomster som blir fløyet til Europa og sprøytet for å klare den lange reisen! Ikke så smarte i det hele tatt.

Så derfor begynner jeg nå. Bedre sent enn aldri. Mine fredagsbuketter skal få variere etter årstiden, hele året rundt.

Denne uken står denne vakre buketten på bordet. Jeg har blandet fine frøstander fra hagen med små nypekvister.

Ville og annerledes fredagsbuketter med rognebær!

Neste gang jeg får behov for å dra til blomsterbutikken (som en «siste» utvei), skal jeg i hvert fall spørre etter kortreiste blomster som er i sesong. Kanskje det ikke blir en bukett akkurat denne gangen, men en potteplante eller noen løker. Vi får se, men jeg tenkte vi skulle ta dette som en reise og utfordring i vinter – dere er vel med?

Tørket og gjenvunnet blir en tidlig høstkrans.

5 september, 2019

Forrige uke tok jeg og min sønn Ebbe en liten kveldstur på sykkel. Været var magisk, vinden lun, fuglene kvitret, og vi fikk en koselig stund sammen. Det er ofte jeg tar med barna på sånne kveldsturer, hvor mamma skal plukke kvister og greiner til diverse saker. Jeg ville nemlig lage en dørkrans av utelukkende tørket materiale. Noe hadde jeg allerede funnet i hagen, men det meste fant jeg på sykkelturen.

Vel hjemme igjen hadde jeg en hel kurv med herlig materiale, så det var bare å sette i gang. Inspirasjonen strømmet på, så det ble ikke tatt noen bilder underveis i arbeidet, men sånn er det iblant!

Basen i kransen ble den gamle halmbasen fra forrige jul, og med den som utgangspunkt lot jeg fantasien få fritt utløp. Alle de tørkede blomstene jeg fant i grøften, fikk sin plass, sammen med noen små, grønne nypekvister og noen bjørnebær fra hagen. De kommer til å tørke fint sammen. En krans som tåler å være ute nå når været er litt vekslende! Egentlig er alt materialet allerede tørt og klart.

Teknikken jeg brukte til denne kransen, er litt annerledes enn når du fester materialet med en tynn ståltråd, slik man ofte gjør om man vil dekke basen. Denne gangen ville jeg isteden at halmbasen skulle synes, så da brukte jeg den heller som en slags stikkmasse. Jeg har bare stukket materialet skrått inn i kransen og så sikret det med små «stifter» som jeg har bøyd til av en hard ståltråd.

I og med at alt materialet er tørt, gjelder det å være litt mer forsiktig med stilkene. De knekker lett, så klipp dem diagonalt, slik at de blir lettere å stikke inn i kransen.

Tenk hva en gammel og sliten halmbase (som man som regel kaster), litt viltvoksende, tørre blomster og et par kreative hender kan bli til på en sensommerkveld!