Det er kanskje noen som har kommet i gang med høstbeplantningene? Jeg synes det er fint når kål, lyng, skimmia og andre høstlige planter kan få trenge seg sammen i krukkene. Men det er en viktig ting man ikke må glemme, selv om det bare er høstblomster som plantes. Vann!
Det har skjedd så mange ganger at høstbeplantningene mine har tørket bort. Jeg har tenkt at fuktigheten om nettene gjør at de ikke tørker ut så lett, og undervurdert høstens solstråler. Til slutt må jeg dra bort lyng etter lyng som er tørr og har dødd.
Så du kan se dette innlegget som en vennlig påminnelse: Glem ikke å se etter beplantningene dine – selv om du mener det regner. Trykk fingeren ned i jorden og kjenn etter om jorden er fuktig.
Men vi kan selvfølgelig også få et voldsomt regnskyll (heia høst!) Da kan det også bli for mye av det gode, selvsagt. Derfor er det viktig at du sjekker om du har dreneringshull i krukkene dine. Jeg har en del kurver med hard plastinnsats – der er det ingen dreneringshull. Så da får jeg sørge for å lage dem selv.
Jeg lager alltid dreneringshullene litt opp på kanten, for da kan det dannes et lite vannreservoar i bunnen. Jeg bruker et vanlig bor som passer til det materialet jeg borer i. Boret skal helst ha en diameter på 6–10 mm. Hver krukke får to slike hull; ett på hver side.
Dermed beskytter jeg beplantningene mine mot å råtne bort, fordi overflødig vann renner ut. Det gjør også at jeg kan ha disse krukkene stående ute året rundt. En liten innsats som gjør stor forskjell!
Legg igjen en kommentar