I år har jeg virkelig mislykkes i hagen! Det er mye som absolutt ikke er blitt som jeg hadde tenkt. Tørken har vært en viktig årsak. Georginer som knapt har vokst i det hele tatt, og ettårige sommerblomster som har en helt annen farge enn jeg hadde planlagt. Men jeg depper ikke for det – i stedet setter jeg pris på de kombinasjonene og bedene som ble som jeg hadde tenkt. I dag vil jeg invitere deg på en godbit fra hagen min.
Jeg holder jo på med mitt store staudebed rundt garasjen som jeg har skrevet om en gang før. Jeg vil at den skal blomstre og holde seg levende så lenge som mulig i sesongen. Her har jeg kunnet by på en vekst uten like siden tidlig i mai.
Men nå vil jeg virkelig påstå at den er på sitt aller, aller vakreste! Jeg liker så godt denne kombinasjonen av stauder og busker i ulike høyder. Blodtoppen (Sanguisorba officinalis) som så vakkert svever over de andre vekstene; gråkuletistel (Echinops bannaticus), som plukker opp den grå fargen på fasaden bak. Midt blant alt dette har jeg plantet en bitteliten parykkbusk (Cotinus coggygria «Royal purple»), som jeg håper vil vokse seg stor og fin i løpet av få år. Den plukker så fint opp fargen på blodtoppen og også fargen på mitt røde drivhus, som står rett foran dette bedet.
Akkurat nå velger jeg å se det som er vakkert og fokusere på det som ble bra, i stedet for å deppe over det som kanskje ikke ble slik jeg hadde tenkt meg.
Legg igjen en kommentar