Det forrige innlegget sluttet akkurat idet sommeren sto for døren og den første episoden av podkasten vår kom. Og for en sommer det ble! Vi hadde masse tid sammen i familien, dro på bilferie i Sverige og kom hjem igjen til skolen og sensommeren begynte.
Det var da jeg laget kranser av alt jeg kunne finne i hagen. Omtrent på denne tiden fikk jeg også øynene opp for blomsterindustriens rolle i klimasaken. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt så langt før.
Mens jeg funderte og funderte på mitt eget blomsterforbruk, dekorerte jeg uteplassen med så mye naturmaterialer jeg kunne finne. Det var gresskar og nypekvister som ble det store i år.
I mitt nye klimafokus bet jeg meg fast ved den enorme økningen av snittblomster. Det som for 15–20 år siden ble regnet som eksklusivt, har i dag blitt noe alle har. Uttrykket «ukens fredagsbukett» gjorde meg helt dårlig, for hvor blir disse snittblomstene dyrket? Og under hvilke forhold? Fraktet jorden rundt?
Jeg ga iallfall meg selv en utfordring, nemlig at fra og med da skulle jeg ikke kjøpe en eneste fredagsbukett som ikke var svenskdyrket. Jeg begynte med å se meg litt bedre om i hagen, og laget fine buketter derfra. Uansett hva hagen hadde å by på.
Jeg sto også bak en skikkelig klikkbombe på Instagram da jeg viste frem en ny og litt annerledes måte å bruke alpefiolen på. Hyasintvasene kan brukes på høsten også! Så morsomt at dere likte dette tipset så godt!
Så ble det jo advent, og hagestuen ble like koselig som jeg hadde tenkt meg. Tenk så heldig jeg er som får ha det sånn som dette – og så glad og takknemlig jeg er for HVER ENESTE av dere som er her inne og leser. Det er det som gjør at jeg kan fortsette. Jeg kan ikke få uttrykt hvor glad jeg er for det!
Takk!
Nå forlater vi 2019 og retter blikket fremover. Og jeg vet at det kommer til å bli et vanskelig år å toppe for det nye som kommer!
Legg igjen en kommentar