Dere har jo fått titte inn i drivhuset mitt mange ganger tidligere. Men i stedet for å prate om hva jeg dyrker her inne eller hvordan jeg gjør det, tenkte jeg i dag å prate om drivhuset og det rommet det skaper i hagen min. Hvorfor valgte jeg egentlig et rødt drivhus, og hvorfor er det plassert akkurat der?
I serien her på bloggen om mine ulike hagerom, så er kanskje drivhuset det mest åpenbare rommet i hagen; det er jo faktisk et ordentlig rom med gulv, vegger og tak. Dette drivhuset ble bygd for nesten 6 år siden, og jeg angrer ikke et sekund.
Der drivhuset ligger, litt på skrå og langs garasjen, var ikke mitt førstevalg. Jeg ville egentlig at det skulle plasseres på den andre siden, langsmed hekken der det tidligere drivhuset stod. Men da jeg gikk over til naboen og ville ha en underskrift på å få bygge mitt nye fine drivhus akkurat der, dvs. nærmere enn 4,5 meter fra tomtegrensen, ble det stopp. Da jeg deretter så på tomtekartet, innså jeg at praktisk talt hele tomten vår var markert som jord det ikke kunne bygges på. Det var en liten plass midt på, der drivhuset står i dag, som var tilstrekkelig stort og tilstrekkelig langt unna naboen. Jeg vendte og vred på hver eneste centimeter for å få plass til et så stort drivhus som mulig.
Da drivhuset var vel på plass, føltes det som at det bare var slengt ut på gressplenen. Ingenting hang sammen. Da begynte jobben og tankevirksomheten rundt hvordan jeg kunne koble drivhusets plassering sammen med de andre delene av hagen, og hvordan jeg kunne få en kjøkkenhage i nær avstand.
Beslutningen ble å anlegge en kjøkkenhage ved siden av og bak drivhuset og at drivhuset ble det rommet som knyttet kjøkkenhagen til resten av hagen. Slik det er nå, går kjøkkenhagen rundt tre av sidene på drivhuset, og den siste langsiden vender ut mot plenen.
Valg av farge skjedde litt tilfeldig. Det hadde kanskje vært mest moderne å velge et svart eller et metallicgrått drivhus, men det hadde stått et vinrødt drivhus her før, og jeg kunne ikke tenke meg å gi slipp på den vinrøde fargen her nede i hagen, den gir en sånn fin varme. At jeg senere har sørget for å dekke drivhuset med mye grønt, noe som forsterker og mykner fargen på samme tid, er ingen tilfeldighet. Jeg ønsker at frodigheten fra kjøkkenhagen skal følge med opp og inn i drivhuset. To rom i hagen føles som ett og knyttes deretter sammen med resten av hagen.
For å få en bedre helhet har jeg bevisst valgt å hente opp den vinrøde fargen rundt om i hagen. Her trives mørkerøde pioner, sjokoladeblomster og glansbjørk med mørkt bladverk. Det er viktigere enn du tror å gjenta farger og former flere steder i hagen for at den skal virke komplett.
Og du behøver ikke gi opp når du kanskje ikke får til den plasseringen av drivhuset du helst ville hatt på grunn av naboer eller byggerestriksjoner. Du får se det som nye muligheter til å skape nye hagerom! Alt lar seg gjøre!
Legg igjen en kommentar