I høst fikk jeg den smarte idéen å bygge en espalier ved hagestuen vår. For om det er noe jeg savner i hagen vår, så er det tak. Tak som gir hagestuen den frodige og spesielle romfølelsen. Så det ble en espalier, og jeg satte i gang – nå som sommeren er her, så er jeg fornøyd med avgjørelsen min!
Jeg lette frem bord og så med en gang at mannen ikke var like fornøyd med hastverket mitt. Men sånn er jeg. Jeg får en idé og så er jeg helt plutselig i gang. Men det måtte både ett og to banneord til for å få alt rett og i riktig lengde. Jeg, det der med å måle opp er ikke helt min greie. Det som bare ser ut som 4 pinner og et par vinkeljern var visst litt mer komplisert å få sammen i vinkel så det blir fint.
Men jeg synes nå likevel at jeg fikk satt det fint sammen, og jeg ble så glad når jeg kunne plante en hvit blåregn (ja, du leste riktig!) der i høst. Fin plantehjelp hadde jeg også!
I løpet av våren har den kommet skikkelig fint. Bladene har utviklet seg og det føles som at den har etablert seg godt. Jeg ser veldig frem til å ha et grønt tak her.
Jeg tror alle som har besøkt en hage i Italia, eller sett bilder derfra, har sett en blåregn. Jeg hadde den store lykken å finne en hvit blåregn, og jeg tror det kommer til å bli magisk fint når jeg får mine første blomster på denne vakre klatreveggen. Jeg valgte denne platen siden den er en ordentlig soldyrker. Her har jeg jo sol fra tidlig morgen til sen kveld, så jeg trengte virkelig en plante som tåler litt.
Espalieret har jeg utformet slik at det er plass til en parasoll under frem til blåregnen har vokst og gir skygge. Senere tenkte jeg kanskje å bygge ut espalieret mot huset, slik at større deler av uteplassen får nyte det grønne. Tenk om noen år, når jeg har min helt egne blomstrende blåregn over hodet.
Legg igjen en kommentar