Det er få blomster jeg verdsetter så høyt som pelargoniaer. De finnes i alle disse fargene; små, store, foredlet, ville og i alle slags kunstferdige former. Takknemlig til tusen. Blomstrer, leverer og vokser til tross for mitt ganske tvilsomme stell. Den har også blitt en blomst som betyr mye mer enn som så.
Min relasjon til pelargoniaer har svingt en del opp gjennom årene. Det må jeg bare innrømme. Da jeg var liten, hjalp jeg mamma og pappa å plante dem i kassene under vinduet, og som tenåring stod jeg og solgte kasser av dem på hagesenteret. Men så er det vel sånn med alderen at noe skjer, og man begynner å sette pris på denne blomsten som er så takknemlig. Den bare leverer.
Min aller første pelargonia kjøpte jeg for kanskje 10 år siden. Det var da jeg innså hvor fin den er. Men å bli klar over hvor mange variasjoner av pelargoniaer som finnes, og at det alltid finnes en pelargonia som passer alle, det fikk svigermoren min meg til å innse. Dette ble en felles interesse og et samtaleemne. Derfor er jeg litt ekstra glad for disse pelargoniaene jeg har fått arve etter henne. De lyser opp på overskyete dager og tar takknemlig imot det stellet jeg tilbyr. Her står de på rad, på vannbordet i hagestuen, på det jeg kaller «svigermors hylle». Så glad for at jeg kan forvalte hennes fantastiske pelargoniaer videre!
Legg igjen en kommentar