Det er kanskje noen av dere som synes jeg er litt sprø, mens andre kanskje synes jeg er modig. Men selv mener jeg mest at jeg utfordrer meg selv og omgivelsene mine. Og det kan man jo gjøre på mange ulike måter.
For som jeg skrev for noen uker siden om utfordringen med fredagsbukettene mine, så har jeg nå også begynt å prøve å påvirke omgivelsene mine. For hvis noen inviterer meg hjem til seg nå, får de også en hjemmelaget bukett basert på det årstiden har å by på i min nærhet.
For noen helger siden var vi invitert på oktoberfest, og da ville jeg selvsagt ha med meg en bukett! Så jeg gikk ut i hagen for å se meg rundt, men fant mest brunt. Brunt, brunt, brunt og atter brunt. Jeg holdt på å gi opp og gå inn igjen. Men så begynte jeg å se litt nøyere etter. Jeg virkelig gransket og begynte å plukke med meg ting. Frøkapsler, blomster, strå, takrør og løk. Ja, jeg fant også et par rødløker som jeg hadde glemt i dyrkingskassen.
Hva kunne det bli av dette, mon tro?
Jo, i mine øyne en helt fantastisk bukett. Dyrket, plukket og bundet sammen av meg. Med tanke, kjærlighet og en stor dose omtenksomhet. Det ligger mange timer bak denne buketten i form av omsorg for hver eneste dyrkede blomst, plukkede strå og innsamlede vanndråpe.
Jeg er så glad for at jeg våget. At jeg våget å gi bort en bukett som kanskje i manges øyne burde havnet i komposten. Men nei, jeg vil ikke ha noe så vakkert som dette i min komposthaug.
Jeg kan også garantere at den ble et samtaleemne utover kvelden. Perfekt for meg som ikke er så god til å mingle eller komme på nye samtaleemner med folk jeg ikke kjenner så godt.
Jeg våget – våger du?
Legg igjen en kommentar