Dere har sett den til jul og påske, med nyper og hortensiaer. Denne elskede lysekronen har hengt med meg i mange år og fått mange ulike kostymer gjennom årstidene. Det føles som om den roper til meg når jeg ikke har vist den noe omsorg på en stund. Den er like fin uten noen ting som den er når jeg har satt mitt preg på den. Og nå trengte den noe nytt, friskt og spenstig – for å gjenspeile våren!
Det var virkelig et kaldt, blåst og trist vær som møtte meg på gåturen min forleden lørdag formiddag. Jeg var på jakt etter noen blåbærris til tulipanbukettene mine hjemme. Jeg har en snill nabo som lar meg plukke ris i skogen hans noen kilometer fra der vi bor. Mens jeg satt der i havet av blåbærris, fikk jeg en idé om å kle opp lysekronen som jeg har hengende i hagestuen. Et skjørt av blåbærris har den nemlig aldri hatt, så det kunne blitt fint. Vel hjemme tok jeg turen ut i hagestuen, satte på en liten vifteovn og begynte å arbeide. Jeg tvinnet på runde etter runde med blåbærris. Jeg ville ha det litt vilt og lekent, akkurat som våren er.
Da jeg var ferdig med blåbærriset, tok jeg noen perlehyasinter fra krukken de sto i, ristet av jorden og festet dem på toppen av lysekronen. Noen av dem fikk til og med henge fritt i en ståltråd i midten. Litt vilt plassert opp ned, i tråd med vårens inntog.
Å, som jeg elsker å jobbe med få, enkle materialer som taler sitt eget språk. Det trenger ikke være mye, dyrt, stivpyntet eller særlig eksklusivt. For meg er det materialet, årstidene og hva man faktisk gjør med blåbærkvistene eller perlehyasintene, som er det store.
Lysekronen ble både frisk, sprø, vill og litt opp ned – akkurat som våren er!
Legg igjen en kommentar